Monthly Archives: september 2015

Mangelfull konsekvensutredning.

I forbindelse med veiutbygging dukker det opp svulstige og store ord som f. eks. «konsekvensutredning» (KVU), altså en utredning om hvilke konsekvenser selve utbyggingen får.

Johan M. Nome, Daglig leder Bilistenes Aksjonsgruppe

Publisert: 07.sep. 2015 09:07 Oppdatert: 07.sep. 2015 09:07

Dette gjelder dessverre bare den fysiske utbyggingen og ikke konsekvensene av finansieringsformen, som i våre dager stort sett alltid er bompenger. }Hva da med de sosiale og økonomiske konsekvensene for enkeltmennesker, familier, næringsliv og kultur? Hvorfor tas ikke disse elementene med i utredningene?

Mangelfullt finansiert

Store og flotte prosjekter dukker opp overalt i landet, noen av dem er så mangelfullt finansiert at mennesker og familier vil få flere titalls tusen i ekstraskatt per bil, hvordan vil dette virke inn på privatøkonomien?

Næringslivet er i den stilling at de kan skyve mesteparten av ekstraregningen over på forbrukere og kunder, altså deg og meg. Kulturliv og frivillighet vil lide under denne ekstrabelastningen ved at det blir færre som kan være med på dugnader og spleiselag og færre tilskuere vil kunne komme seg på arrangementer.

Hva med folks og familiers sosiale liv? Jeg har fått mange bekymringsmeldinger fra både unge og gamle som ikke lenger kan besøke sine familiemedlemmer eller venner i samme grad som før pga de økte kostnadene ved helt nødvendig persontransport. Bommer er sosialt urettferdig fordi de rammer alle likt, uansett inntekt og stilling. Det sosialdemokratiske prinsippet om at alle har bruk for veier og at det derfor er storsamfunnet som må dekke kostnadene ved bygging, drift og vedlikehold (Vegloven §20) er mer eller mindre et fjernt minne fra en mer solidarisk tid. Å ekstrabeskatte privat persontransport er like lurt som å ekstrabeskatte maskinparken i en fabrikk. Skal vi legge om transportmønsteret vårt fra bil til alternative transportmidler må hele samfunnet bygges om.

Nedbygging av bygdene

Vil vi ha en sentralisering og nedbygging av bygdene må man være åpen på det, og ikke lulle seg inn i en falsk trygghet om at hvis bare litt flere går, sykler eller tar bussen så vil alt ordne seg, sånn er ikke samfunnet vårt bygget opp og det vil bli uhorvelig dyrt å bygge det om. Da går A/S Norge konkurs i løpet av få år.

Jada, jeg vet godt at hvis man har for store utgifter til egentransport til og fra jobb så kan man få skattelettelser MEN hva er da igjen av bompengene, hva er nettoverdien etter at halvparten av bompengene forsvinner i administrasjon, finansieringskostnader og skattelette?Vi ber om en offentlig konsekvensutredning av hvordan bompengefinansiering virker inn på folk, ikke bare hvordan veiene virker inn på fauna og flora.

Er sendt til 12 aviser som leserinnlegg, enn så lenge kun publisert i Fædrelandsvennen

Link på artikkel

Smertegrense og smerter, hvor mye tåler vi i bompengesammenheng?

I dagens Fædrelandsvennen (5.sept15) kan man lese overskriften «Trenger ny bomring for å nå klimamål» en påstand basert på ubekreftede meninger, fordi det finnes ikke et fnugg av bevis om at flere eller dyrere bommer bidrar vesentlig til en såpass trafikkredukjson som i sin tur så skal bidra til vesentlige forbedring av klimaet og den evt menneskelige påvirkningen i så måte, klimaet som så igjen i sin tur er ganske omstridt med henhold til hvor mye av klimaendringene vi har i dag er grunnet våre egne aktiviteter,  klimaendringer i seg selv har selvsagt alltid pågått fra tidenes morgen.

Prosjekt2

Å håpe på å oppnå en vesentlig trafikkreduksjon grunnet enda dyrere andel fra vanlige menneskers lommebok til transport, er utopisk egentlig, Norge bruker vi alt 18% av husholdningenes disp. midler pr i dag i slike utgifter, mens resten av Europa ligger mellom 10 og 12% av husholdningenes disp. midler, så en merkbar reduksjon måtte basere seg på en av to ting, eller begge,

1: Sterkt redusert aktivitet i både næring og kultur og ikke minst i folks forflytting til/fra  trivelige ting som aktiviteter til barna familiebesøk osv.

2: Den andre forutsetningen er at det er et stort antall mennesker der  ute på veien i bilene sine fullstendig uten mål og mening, lite sannsynlig sett i lys av hvor dyrt det faktisk er å eie, holde og ikke minst bruke bil i Norge i dag.

Ordføreren snakker der om at han ikke vet hvor «smertegrensen» går når det gjelder evt satser, det svaret er enkelt, den er nådd for lenge siden, ikke bare for individene isolert sett, men samfunnet i sin helhet, fordi mens ordførerens parti snakker varmt om å redusere skatter for å motvirke den økende arbeidsledigheten, går han her for en av de mest urettferdige, ineffektive ( i forhold til å komme felleskassen til gode) og mest tiltakshemmende avgiften som finnes, bompenger!! nok en stein på en allerede rekorddyr samfunnssektor, samfunnssektor som hele samfunnet er faktisk avhengig av til å fungere, nemlig transport av mennesker, varer og tjenester på vei.

Å etablere en «sannhet» som i og for seg er fullstendig ubekreftet, nemlig klimaskremselen og at det skal være våre «synder» som forårsaker endringer der når vi vet at dette har foregått siden kloden ble til og er fullstendig naturlig, for så å i legge oss og dermed hele samfunnet slike avgifter, avgifter som innkreverne faktisk oftere en ikke sitter igjen med brorparten av, er egentlig akkurat som en hvilken som helst religion, ubekreftet «sannhet» som noen ser seg villige til å betale en tiende til,  men for alle «guders» sin skyld, la oss andre slippe å betale denne tienden, la samfunnet slippe å bli belastet med verdens høyeste transportkostnader grunnet dette tullet, kom heller med gode nok alternativer slik at folk evt velger andre transportmuligheter, for å redusere lokalforurensingen og kostbare køer, men først må vi selvsagt fullføre de iverksatte planene om å bygge veier for å ta unne dagens trafikk både smidig og miljøvennlig.

Smertegrense er nå en ting, vi mennesker tåler smerte veldig forskjellig og dessverre er nok en god del som allerede opplever dagens avgiftstyranni som smertefull nok.

Galskapen når stadig nye høyder

Overskrift i Fædrelandsvennen 1.sept 15

Varsler store endringer for Kristiansand:

Lund har sluppet unna bomstasjoner i 23 år. Nå kan det være slutt.

Det nye bystyret skal bestemme seg for helt ny plassering av bomstasjoner. Det kan ende med at også folk på Lund må gjennom bommen når de skal til sentrum.

En arbeidsgruppe jobber med forslag til hvordan bilbruken skal begrenses og samferdselstiltak skal finansieres. Begge deler kan bli løst ved å legge bomstasjoner på nye steder og skru opp prisene. Her er Thomas Gottwals på vei hjem fra jobb over Lundsbroa, et av stedene som nå kan få bomstasjon.
Artikkelen er abonnementlåst, men overskriften sier det som sies skal, men linker til den nederst her for de som evt vil kjøpe dagspass og lese hele artikkelen.

Leser i en bildetekst ved artikkelen at Elianne Marianne Johanne Brulid fra MDG håper at «inntektene» fra nye bomstasjoner vil gå til å bedre forholdene til de syklende, hun representerer et parti som helst ser at ALLE sykler, går eller tar bussen i verste fall bruker el bil, nemlig bompengefri transport alle fire!?, synes dette oppsummerer ganske bra hvor forstyrret tankemønsteret er til disse selvpåståtte klima»heltene» er.

I framtiden kan folk på Lund og Sødal bli nødt til å gjøre som De Grønnes lokallagsleder Elianne Marie Johanne Brulid. Hun sykler til og fra jobb i Rundingen og håper noe av inntektene fra nye bomstasjoner vil gå til å bedre forholdene for de syklende. Hun mener at et alternativ til bom på Lundsbroa kan være å gjøre den om til kollektivbro.

Bomstasjoner er på ingen måte noen slags verdiskapende anlegg eller verdifulle inntektskilder for samfunnet, men rett og slett innkrevingspunkter på en av vår tids mest ineffektive og urettferdige flatskatter, flatskatt som rammer alle likt i kroner og øre, dermed de med minst fra før av hardest, store deler går til selve innkreverne og kommer aldri frem til felleskassen i form av midler til bruk til f.eks sykkelstier eller noe annet, i tillegg til dette er de direkte fordyrende på hele samfunnet grunnet dyrere transportkostnader på både varer og tjenester, dempende på utvikling i både næring og kultur, noe som igjen rammer de svakeste blant oss hardere en andre.

Link på artikkelen fvn 1sept15